lørdag 9. september 2017

NOEN TRÅKKER PÅ SJELA MI

"Noen tråkker på sjela mi !"      (Foto B. Stensø/2015)

NOEN TRÅKKER PÅ SJELA MI !

Jeg begynte å skrive på et innlegg med denne overskriften etter jula var over i januar 2015. Men jeg hadde så mange ord, så mange følelser og faktisk også litt forvirring at jeg greide ikke å skrive ut det jeg hadde på innsiden. Jeg kan ikke tro at Norge nå tenker på syke mennesker som biomasse og pasientbehandling som produksjon. Jeg fatter ikke at et levende, empatisk menneske kan være med å innføre en slik tankegang. Jeg kan ikke tro at sykehusdrift skal lønne seg eller at et Helseforetak skal gå med overskudd eller underskudd. Det er bare helt ufattelig lite intelligent og lite menneskefokusert! Er det virkelig slik vil skal drive på:  at folk skal fraktes hit og dit med taxi, ambulanser og helikopter fordi man skal stenge sykehusavdelinger i helger og ferier. Hva tenker myndighetene våre med? Skal liv gå tapt for å spare penger? Skal gamle og syke mennesker ligge hjemme og være redde for at de ikke skal komme til sykehus i tide?  Er det virkelig slik vi vil ha det i dette landet?

Jeg ble født i 1956 på Kristiansund sykehus. Min mor bodde den gangen på Smøla. Der var man avhengig av rutebåt som gikk sakte! For å unngå problemer i forbindelse med fødselen reiste hun inn til byen og bodde hos slektninger en tid før fødselen skulle finne sted. Et klokt valg var det den gangen!

For ikke så lenge siden hørte jeg om en kvinne som fikk rier mens fødeavdelingen var sommerstengt i Kristiansund. De reiste til Molde, men fikk da beskjed om at hun kunne dra hjem fordi det var ikke klart for fødsel riktig enda. Familien tok i stedet inn på hotell i Molde fordi de ikke tok sjansen på å dra hjem igjen. Det er jo tross alt over 1 times kjøring hver vei. De er sikkert ikke alene om å ta den avgjørelsen!

Dette begynner å ligne litt på hvordan min mor hadde det i 1956. Men vi bor nå på Nordmøre i 2017, 61 år senere. Og jeg bekymrer meg over hvordan kvinner fra Smøla som skal føde får det når det såkalte fellessykehuset en gang kommer på Hjelset. Det er ikke bare fint vær på Nordmøre og det er lange avstander! Dårlig vær og føre gjør at avstanden virker enda lengre!  
Norge sylter ned penger i andre land i et såkalt oljefond. Sikkert både smart og greit, men den gang krakket kommer og det tror jeg vil skje- Hva fikk vi da igjen for det såkalte oljefondet her i landet?  Det snakkes i helseforetakene i dag om budsjetter og økonomi, om nærhet mellom fagfolk og Clusteresykehus. Det snakkes faktisk til og med om pasientenes beste. Jeg undres virkelig hva de mener med det, når de ikke en gang lytter til hva vi har å si!  Hvorfor brukes det ikke nok penger på at folk skal føle seg trygge?

Men det handler jo ikke bare om fødende kvinner, men om mennesker i en sårbar situasjon som er REDDE! Ja folk er redde! Og noen er veldig syke og veldig redde! Jeg har selv vært og er redd. Jeg er redd for Nordmøres befolkning. Redd for dialogen mellom befolking og myndigheter! Redd for eget og andres liv og helse! Det er skremmende når 10.000 mennesker går i protestmarsj, når det leveres hundrevis av underskrifter til Helse Møre og Romsdal med bønn om å utsette prosessen med felles sykehus. Jeg er redd når det skrives brev med bekymring både fra politikere, leger og pårørende til syke pasienter om at prosessen må stoppes. Vi blir ikke hørt eller forstått! De svarer og snakker i fine ord og vendinger, men er det forståelig? NEI!

NOE HAR GÅTT GALT NÅR FOLK IKKE BLIR HØRT ELLER TATT PÅ ALVOR!

Jeg har vært så sint og fortvilet, jeg har skrevet kilometervis med argumenter og kommentarer på forskjellige sider på Facebook. Det var det jeg kunne bidra med. Jeg vil at vi skal ha et fullverdig sykehus i Kristiansund. Jeg vil ha trygghet for mennesker både onshore og offshore.  Jeg har blitt møtt med motargumenter fra moldensere som naturligvis vil ha sykehuset på Hjelseth og ikke viser så mye interesse for befolkningen på Nordmøre. I det siste har jeg faktisk opplevd mest negativitet og motargumenter fra politikere i Kristiansund som naturligvis vil ha sykehus på Hjelseth, for det er jo besluttet! Da lurer jeg på om de har glemt beslutningsprosessen og alt kaoset som har ført med den prosessen!  Jeg lurer også på om de har glemt ansvaret for Nordmøres innbyggere! Vi har ikke fått det fellessykehuset som ble vedtatt av våre politikere! Da kan vi heller ikke akseptere fellessykehuset!

Jeg har ikke vært politisk engasjert siden jeg var ung. Jo jeg har gjort min borgerplikt og stemt. Jeg har hele tiden fokusert på hvem som skal bli statsminister! Men nå har jeg skiftet fokus og jeg er nå fokusert på Nordmøre og alt som har blitt tatt fra oss. Jeg fokuserer på hva jeg som enkeltperson kan være med å gjøre for å redde stumpene! For å stoppe den negative  utviklingen og å tilføre noe som kan føre til vekst og positivitet! Det hjelper faktisk ikke bare "å framsnakke" når det vi trenger for et trygt liv er borte! Vi må gjøre noe NÅ-sammen! Alle må bidra med de ressursene vi har inkludert meg selv!

Jeg har oppdaget at det finnes en grasrotliste som består av mange vennlige vanlige folk. Folk kommer fra forskjellige politiske retninger og noen er "grønne" når det gjelder politikk. Noen har lang erfaring i politikken!
Jeg er en av de som er helt "grønn" når det gjelder politikk. MEN: Jeg vet hva jeg vil ha! Jeg finner meg ikke i 3 sykehus i sørfylket og  3 Høyskoler i sørfylket, og naturligvis ikke noe av dette etter noens mening skal være på Nordmøre. Jeg har sett meg mer enn lei på at vi over mange år har blitt frarøvet funksjoner og må sitte med smuler ved "Kongens bord"! Jeg finner meg rett og slett ikke i det lenger!  

NOEN TRÅKKER PÅ SJELA MI!

JEG SVARER DEM SLIK:

JEG STEMMER NORDMØRSLISTA OG HÅPER JEG KAN FÅ MANGE MED MEG! Dette går bare ikke lenger.

 VI TRENGER EN PERSON PÅ TINGET som sier i fra!   NOK ER NOK!

JEG VIL VÆRE MED Å REDDE NORDMØRES TRYGGHET!
BLI MED DU Å!

 


          


   






6 kommentarer:

  1. Flott skrevet! Det traff meg rett i hjerterota. Takk!💚

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Heidi. Det er fint at vi deler på opplevelsen og at det traff deg i hjertet <3

      Slett
  2. Hva med sjelene til de som ikke bor på ytre Nordmøre? Er det ingen som har tråkket på dem? Eller er det ikke så nøye med dem?

    SvarSlett
    Svar
    1. Først må jeg takke for spørsmålet ditt! Jeg trengte litt tid før jeg kunne svare deg. Jeg er litt usikker på hva du tenker, så jeg må bare svare ut fra hva jeg tror du tenker. Når jeg skriver, så skriver jeg også om Nordmøre i sin helhet, men mine eksempler er relatert til enkelte steder på ytre Nordmøre. Naturligvis er det viktig å se betydningen av å ha et sykehus nær seg når det gjelder alle mennesker i Norge. Det har med tryggheten å gjøre for liv og helse. Dette er viktig i hele Norge. Ikke bare på ytre Nordmøre! Jeg håper de som sitter på toppen og bestemmer også vi se det!

      Slett
  3. Kjempebra skrevet! Og hjertens enig... *tommelopp* Jeg er et år eldre og bor på vakre Smøla. Mamma måtte i sin tid dra fra Rausandstranda på Averøya og inn til byen for å bo hos familie før både min og begge søstres fødsler, så kjenner igjen dette.
    Med fasit i hånd mtp valget gikk det ikke som vi håpet, men vi prøvde i alle fall. Og vi må ikke gi opp! Det er blåtirsdag, men protestene BLE omsider registrert. Håpet er det siste som dør.

    SvarSlett
  4. Takk for hyggelig tilbakemelding Eva Mari <3 Nei vi må aldri gi opp på tross av noen nederlag som svir litt. Ja protestene er registrert og det tror jeg flere har merket seg! Det er viktig å kjempe for det en tror på selv om ikke mange nok slutter seg til i første omgang. Denne gangen var det viktig å komme i posisjon for å kunne si fra i de rette fora før høstens godkjenning av midler til felles sykehus, men det lot seg dessverre ikke gjøre. Når folk ikke kan slutte seg til og støtte opp om en dreven advokat som vil tale vår sak, hvem skal de da slutte seg til tenker jeg.....Men valget er gjort, det må vi godta <3

    SvarSlett